Helsekrav
 
 
     
   
   

Jan Risberg, Dykkerlege, Dr.med.
Innledning

Formålet med dette dokumentet er å gi veiledning om helsemessige forhold som kan påvirke din skikkethet til fritidsdykking. Den inneholder også en egen seksjon spesielt beregnet for legen som skal undersøke deg. Opplæring, og senere praktisering, av fritidsdykking blant funksjonshemmede er fortsatt kontroversielt i Norge – både blant utdanningsorganisasjonene og i det medisinske miljøet. Anbefalingene som er gitt i dette dokumentet er derfor ikke forpliktende for mine arbeidsgivere eller organisasjoner/institusjoner jeg rådgir.
Myndighetskrav og bransjestandard I
”Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking” (Barne- og Familiedepartementet 1994) pålegges det i Kapittel 2 ”Krav til opplæring”, §8 2. ledd: ” Kandidaten skal kunne symje og skal gjennomgå legeundersøking før dykkinga tek til.” Det er ikke utarbeidet veiledning til forskriften og myndighetene har ikke gitt pålegg om helseundersøkelsens omfang eller helsekrav.

Norges Dykkerforbund og PADI har blitt enig om helsekrav, veiledning for legen, undersøkelsesskjema og egenerklæringsskjema for kandidater til grunnkurs i fritidsdykking. Disse ble ferdigstilt 1999 og er tilgjengelig på web-sidene til Norges Dykkerforbund (klikk her). Disse helsekravene representerer derfor en ”bransjestandard” for hvordan elevene på grunnkurs hos Norges Dykkerforbund og PADI skal undersøkes.

Ingen av de autoritative organisasjonene for utdanning av dykkere (f.eks. RSTC – Recreational Scuba Training Council) eller dykkemedisinske organisasjonene (Undersea Hyperbaric Medical Society) har utarbeidet konkrete og normgivende standarder for helseundersøkelse av funksjonshemmede fritidsdykkere. Det finnes heller ingen slike i Norge.
Spesielle helsekrav for funksjonshemmede fritidsdykkere?
Bør det være egne helsekrav (evt. egne helseundersøkelser) for funksjonshemmede fritidsdykkere? Dette spørsmålet er ennå ikke ”offisielt” besvart verken i Norge eller (meg bekjent) resten av verden (se over). Ved helseundersøkelse av dykkere vektlegger man:
• Egen sikkerhet under vann
• Meddykkeres sikkerhet og sikkerhet til støttepersonell på overflaten
• Risiko for akutte skader
• Risiko for senskader
Retningslinjene for helseundersøkelse av (”funksjonsfriske”) fritidsdykkere er at man ikke aksepterer helsemessige forhold som påvirker dykkerens egen sikkerhet under vann eller som utsetter meddykkere og overflatepersonell for alvorlig skade eller sykdom. Det er ikke legens ansvar å utdanne dykkere eller å ta ansvaret for dykkerens eller instruktørens sikkerhet under vann. Legens ansvar er å gi sin vurdering av helsemessig skikkethet opp mot de kriterier for risiko og praktisk utøvelse som utdanningsorganisasjonen har gitt. Når det gjelder utdanning av funksjonshemmede fritidsdykkere så kan funksjonshemmingen variere betydelig: Fra en minimal begrensning som gjør dykkeren i stand til å ivareta egen og andres sikkerhet og til en uttalt funksjonshemming som gjør dykkeren avhengig av hjelp fra andre for å fungere sikkert under vann.
I diskusjonen under vil jeg forutsette at utdanningen, og senere praktisk dykking, skjer på en måte hvor en kvalifisert meddykker skal bistå den funksjonshemmede dykkeren til enhver tid. Den funksjonshemmede dykkeren forutsettes å ha en begrensning som gjør ham/hun uskikket til å ivareta egen (og dermed også andres) sikkerhet under vann. Dette innebærer igjen at meddykkeren må sikres spesielt.

Funksjonskrav for funksjonshemmede fritidsdykkere

Vurderingsevne og innsikt:
Fordi det foreligger en funksjonshemming må vurderingsevnen og innsikt være slik at du forstår omfanget av egen funksjonshemming fullt ut, at du kan reagere hurtig og hensiktsmessig på endringer i miljøet (oppdrift, forstyrrelser i forsyningen av pusteluft og lignende). Skader og sykdommer som påvirker bevissthetsnivået er derfor uforenlig med dykking.

Bevegelsesevne: Manglende evne til egen bevegelsesevne kan til en viss grad kompenseres ved at meddykker kjenner din funksjonshemming og kan gi deg nødvendig hjelp. Det finnes også hjelpemidler som kan kompensere for manglende bevegelsesevne (votter med ”finner”, bly på anklene og lignende). Personer som har uforutsette og/eller ukontrollerte bevegelser i ben eller armer bør ikke dykke.

Lungefunksjon:
Lungene kan utsettes for store skader hvis ikke de kan tømmes og fylles normalt. Konsekvensene av lungeskade kan i verste fall bli skade på hjerne som følge av luftbobler som føres med blodet. Lungefunksjonen må derfor være normal.

Hjerte og sirkulasjon:
Gassutvekslingen i vevet og lunger reguleres delvis av gjennomblødningen i vevet. Reduksjon i gjennomblødning kan føre til dannelse av gassbobler i vevet – trykkfallssyke. Medikamenter, sykdom og skade som endrer gjennomblødningen vil vanligvis ikke være forenlig med dykking.

Veiledning for legen

Innledning:
Som nevnt over foreligger det ingen nasjonal eller internasjonal standard å ta utgangspunkt i når det gjelder helsekrav for funksjonshemmede fritidsdykkere. Min anbefaling vil være å ta utgangspunkt i regelveket for helseundersøkelse av fritidsdykkere og vurdere evt. avvik spesifikt mot den spesielle situasjonen den funksjonshemmede dykkeren vil oppholde seg i mht bistand fra meddykkere. I avsnittene under lister jeg de forhold jeg tillegger særskilt vekt. Jeg gjentar at listen og vurderingene ikke er ”autoritativ”, de er basert på mitt personlige skjønn og kliniske vurdering.

Psykisk helse:
Min anbefaling er å være meget restriktiv i forhold til tidligere psykisk sykdom hos funksjonshemmede dykkere. Kandidatene bør ha stabilt/nøytralt stemningsleie, god egeninnsikt, normale intellektuelle og kognitive funksjoner for øvrig. Tidligere sykehistorie med medikament, alkohol eller stoffmisbruk bør vurderes med stor varsomhet.

Nervesystemet:
Mange funksjonshemmede kan ha sykdom og skader i nervesystemet. Stabile skader/sekvele (f.eks. tverrsnittslammelser) er etter min mening enklere å vurdere enn progredierende metabolske tilstander. Jeg betviler ikke at enkelte pasienter med MS kan dykke, men selv synes jeg at vurderingen av disse er svært vanskelig. (Traumatisk) skade på nervesystemet er ikke i seg selv en kontraindikasjon mot dykking, det er ikke dokumentert at slike representerer en øket risiko for trykkfallssyke. Ved tvil kan man gi restriksjoner mht dybde og bunntid slik at sannsynlighet for trykkfallssyke reduseres ytterligere. Jeg godkjenner ingen som har hatt kramper og/eller epilepsi siste 5 år (uansett). Ved tvil bør det rekvireres EEG. Jeg godkjenner ingen medisiner eller tilstander som har en klinisk signifikant øket risiko for kramper/bevissthetsbortfall. Kortikosteroider og enkelte antidepressiva faller i denne kategorien. Ventrikkel-atrie shunt fungerer uproblematisk ved dykking. Ventrikkel-peritoneal shunt bør verifiseres å ha tilbakeslagsventil.

Lungefunksjon:
Lungefunksjonen skal undersøkes med dynamisk spirometri. Minimumskrav FEV1 og FVC>80% av forventet, FEV1/FVC>75%. Rtg thorax må være tatt siste 3 år og ikke avdekke parenkymatøs lungesykdom eller adheranser. Astma er en kontraindikasjon mot dykking. Det finnes enkelte unntak for funksjonsfriske, men jeg vil generelt være restriktiv hvis det foreligger samtidig funksjonshemming.

Hjerte og sirkulasjonsorganer:
Jeg har ingen egen erfaring med at hjerte/sirkulasjonsorgan har vært affisert hos de jeg har undersøkt. Jeg vil foreløpig være meget konservativ i vurdering av funksjonshemmede kandidater med samtidig organisk hjertesykdom eller arytmier.

Medikamenter:
Medikamenter som påvirker bevissthetstnivå, dømmekraft, krampeterskel eller muskulær yteevne vurderer jeg som en kontraindikasjon mot dykking.

Stoffskifte:
Insulinkrevende diabetes er en absolutt kontraindikasjon mot dykking. Også ved flerinjeksjonsregime (penn), velregulert diabetes osv.

Formalia/helseerklæring:
Man kan med fordel benytte egenerklæringen og legeundersøkelsesskjemaet som anvendes av Norges Dykkerforbund og PADI. Jeg anbefaler imidlertid at det utstedes en egen helseattest som spesifikt beskriver vurderingsgrunnlaget. Eksempel på formulering kan være: Jeg har i dag undersøkt NN iht. retningslinjer for helseundersøkelse av fritidsdykkere. NN har en kjent funksjonshemming som kan nødvendiggjøre spesiell tilpasning av opplæring, utstyr eller dykkeprosedyrer. Ved min undersøkelse har jeg ikke påvist sykdom eller skade som kan forverre seg i tilknytning til dykking eller forårsake endring i bevissthetstilstand, reaksjonsevne eller bevegelsesevne. Ut fra disse kriteriene vurderes kandidaten helsemessig skikket til fritidsdykking. Det forutsettes at utdanningsorganisasjonen ivaretar kravet til forsvarlig sikkerhet ved å kompensere kandidatens funksjonshemming på en egnet måte.